Vest for Setesdalen strekker fjellområdet seg som har fått navn etter dalen. Det ligger hele veien mellom Haukelifjell i nord og Ljosland/Knaben i sør. I vest går Setesdalsheiane gradvis over i Sirdals- og Ryfylkeheiene.
Naturgrunnlaget er meget variert. I den ene enden av skalaen er traktene omkring rutene Hovden–Bleskestadmoen og Hovden–Sloaros dominert av kalkrike bergarter som byr på områder med rikt planteliv og rikt ørretfiske. I den andre enden byr store heieområder på hard granitt med sure lyng- og torvmatter på. Det er noe av det mest artsfattige som finnes når det gjelder planteliv. Og det er sårbart for sur nedbør. Det har og medført at mange vann ble fisketomme i 1960-årene. Etter kalking og utsetting av bekkerøye er imidlertid fisken i ferd med å komme tilbake i en rekke vann. Dessuten er nedbøren nå mindre sur enn den var.
De fleste rutene går over tregrensa 800–1000 moh. og er forholdsvis lettgåtte. Flere av rutene følger gamle tradisjonsrike ferdselsveier fra Setesdalen over fjellet til Sirdalen og Stavanger. Det er ikke de helt store høydeforskjeller, selv om enkelte topper går opp imot 1500 moh. Det er også godt å glede seg over at Setesdalsheiane har Europas sørligste reinsdyrstamme, og det er gode muligheter for å se reinsdyr både sommer og vinter. Reinsdyrene og den spesielle naturen er noen av grunnene til at store deler nå er vernet.
Gode startsteder:
Berg i Valle, Langeid, Ljosland/Bortelid og Hovden.
Kart
I tillegg til Norge 1:50 000 fra Statens kartverk, fins turkartene Haukelifjell, Hovden Nord, hovden Sør, Setesdalsheiane og Sirdal Sør i 1:50 000, alle fra Ugland It Group AS og godt oppdaterte.
Mest populære ruter:
Berg i Valle til Bossbu videre til Svartenut, Øyuvsbu, Gaukhei og til Ljosland eller Bortelid.
|
