Heiene er varig vernet som landskapsvernområde, biotopvernområde eller naturreservat. Totalt omfatter disse et areal på 3629 km2 fordelt på 10 kommuner i Agder-fylkene og Rogaland.  Formålet er i korte trekk å ta vare på et særmerka og sammenhengende heieområde, dyre- og planteliv, stølsområde og andre kulturverdier. Spesielt skal en ta vare på viktige deler av villreinen sitt leveområde. Du kan laste ned brosjyre om SVR.

Området kan langt på veg brukes som før vernet. Likevel:

• - Det må ikke gjøres inngrep som vesentlig kan endre eller innvirke på landskapet.
• - All ferdsel skal skje hensynsfullt, for ikke å skade natur- og kulturverdier, forstyrre dyrelivet eller være til ulempe for andre. For å gi villreinen best mulige vilkår til trekk og kalving, er det i perioder ferdselsforbud i deler av området – se mer om dette på www.svr.no. Ferdsel til fots som følger veg eller merket løype er likevel tillatt.
• - Av hensyn til både viltet og bufe på beite er det viktig at de som ferdes i heiene med hund følger reglene om båndtvang .
• - Hvis du finner skadede eller døde dyr ber vi deg merke deg stedet og varsle grunneier (bufe), viltnemnd (vilt) eller Statens naturoppsyn.
• - Sykkel kan brukes på veger, men ikke ute i terrenget eller langs merkede løyper.

Heia har alltid vært en viktig ressurs for bygdefolket, og noen steder finner en også eksempler på fast bosetting. Nordvest for Langevatn på Ljosland ligger Bustøl. Her bodde et ungt par fra 1845 til 1864. Det bodde også folk i Skothommen fra 1860 til 1876. På gården Pytten var det også bosetting fra 1788. Gården ble fraflyttet i 1951. Pytten ligger i Bygland, men har naturlig tilkomst fra Åseral. Heieområdene nærmest bygda ble tradisjonelt brukt til heieslått, og ble kalt heimeheia. Her lå folk og fe på ødegårder om sommeren for å slå gras til vinterfor. Områdene lenger inn ble kalt drifteheia. Der ble beite oftest leid bort. 
I 1906 og 1908 ble flere teiger ved Nedre Vivatn kjøpt opp av skotten Edward T. Salvesen. I årene 1910 - 1912 satte han opp Lordehytta.

Sporadisk trekker villreinen sørover til Åseral. Med sin nomadiske livsstil krever den store leveområder. Ofte blir områdene brukt i sykluser på 10-15 år, avhengig av kvaliteten på beitet. Tidvis kan det være et problem at beite i høgheia iser ned. Da blir gjerne lavereliggende områder brukt. Levesettet stiller krav om store areal, og gjør at villreinen må forvaltes på tvers av kommunegrenser.

Informasjonen er hentet fra brosjyren ”Velkomen til verneområda i Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane” som er utgitt av:

Setesdal Vesthei – Ryfylkeheiane 
Landskapsvernområde
Forvaltningssekretariatet
c/o Valle kommune, 
4747 Valle 
www.svr.no

SVR er et samarbeid mellom kommunene Bygland, Bykle, Forsand, Kvinesdal, Hægebostad, Sirdal, Valle, Åseral, Suldal og Hjelmeland.

Til slutt en historie om Thorvald Meyer Heiberg og luksusjakt i Heibergheiane (Youtube)